PAPPER / PAPPERØY

Papper av en perle

 

 

 

 

Det bor tre gamle fiskere på Papper. Vel er det lenge siden de dro inn det siste garnet. Men Arnt Johansen (83), Reidar Johansen (83) og Ragnar Torgersen (86) har fortsatt minner, livskraft – og ikke minst øyne som tindrer i solen.

 

 

Tekst: Ingrid Østang <> Foto: Eirik Dahl / Ingrid Østang - Visit Hvaler

 

 

Over Hvalers eldste bro og på smale, svingete veier har jeg geleidet meg fram til Langero. Her i området har Arnt, Reidar og Ragnar trådt sine barnesko, løpt opp og ned til stranda og rodd i vind og vær. Her har de dratt i land redskapen etter tunge turer på havet, oppdratt ungene sine og levd sine familieliv. 

 

Og visste du at veiene ut hit, dem er det Papper-folket selv som i sin tid bygde ved hjelp av basar-penger? I gamledager måtte du nemlig være vant til å greie deg selv, skulle du overleve på Papper.

 

 

 

Langero

 

 

 

"

Å ta en pustepause i det vakre og unike sjøbumiljøet på Langero er virkelig en lise for sjelen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

“- Det er noen som spør meg om hva jeg ville gjort om jeg var 20 år i dag. Vet du hva jeg svarer? Jeg hadde kanskje blitt fisker igjen. Det er veldig få som sier det.

— Arnt Johansen

 

 

 

Tidlig krøkes

Og veiene ble godt brukt, spesielt når det var tid for å handle eller hente posten. En tur til Hauge måtte til. Tre kilometer hver vei, sommer som vinter. Til og med bestefar tok med seg fjøslykta og gikk for å hente posten. En gang gikk han rett i sjøen borte i Bukta, forteller Arnt.

 

Når bena skranter har Arnt Johansen har god nytte av denne farkosten som enkelt tar han med på stiene på Papper.

Da Arnt, Reidar og Ragnar var små, krydde det av barn å leke med. Arnt var del av en søskenflokk på 12 og Reidar hadde syv søsken. Over bekken, i Husdalen, hadde Ragnar sin egen flokk av søsken og andre barn å leke med. Men selv om det var flust av lekekamerater, ble Papper-ungene raskt voksne. Det å ta ansvar var noe man fikk inn med morsmelka. 

 

Gamle Hvaler. Gamle veier og typiske "Hvalerhus"  preger bebyggelsen rundt Langero. 

- Vi hjalp til med å høste poteter fra en tidlig alder, og ofte var vi ute og holdt båten i ro mens far pilka, sier Arnt. Og alt som tenåringer bar det ut i arbeidslivet.

Det ligger i blodet

Vi har jo bare fiska, vi har ikke gjort noe annet noen av oss, forteller Ragnar.

Litt beskjedne er de, disse Papper-karene. Men hardt har de jobba, og det altså fra en tidlig alder. Arnt og Reidar forteller at de begynte å jobbe som fiskere i 1948, før de var ferdig med 8. klasse. 

 

Verdifull livserfaring. I tillegg til ypperlig servering, finner Reidar Johansen (83) fram både gode minner, kart og bøker om Papper i gamledager. 

- Foreldrene våre gikk og venta på at vi skulle bli store nok til å begynne å jobbe. Vi hadde ikke noe med å mene noe om det, forteller Arnt. Det lå i blodet at det var fiskere de skulle bli. Det første året på sjøen var det dårlig vær. Arnt kan huske han spydde seg tom når han dro garna. 

 

Følger du veien på Papperøy ut til Papper, så ender du opp til slutt i et t-kryss - tar du til høyre, så ankommer du Bukta, tar du til venstre kan du besøke Langero og Stensdalen. En fantastisk frodig og gammel hage ligger i tilknytning til dette krysset.

 

- Det var veldig hardt. Jeg var sjøsyk i et par år, men jeg var ikke blant de verste. Men du måtte ikke gi deg, sier Arnt. Og gi seg gjorde han aldri. Yrket som fisker holdt både han, Reidar og Ragnar fast ved helt til de gikk av med pensjon femti år senere. 

- Det er noen som spør meg om hva jeg ville gjort om jeg var 20 år i dag. Vet du hva jeg svarer? Jeg hadde kanskje blitt fisker igjen. Det er veldig få som sier det, sier Arnt.

 

 

 

 

 

 

     

 

Sjørøver på Hvaler?

Det var også fiske som dro forfedrene deres til Papper. Arnt og Reidars oldefar, losen som forliste, fikk bygd huset på tunet på Langero for 160 år siden. Faren hans kom fra Glemmen i Fredrikstad, og mora hans kom fra Vauer. Det var hun som fikk tildelt tomt nummer 48 her på Langero, forteller Arnt.

Med nærhet til havna, var det et perfekt sted å drive fiske. Men visste du at det er sjørøverblod i familien til Arnt og Reidar? Det går i alle fall rykter om tipptipp-oldefaren deres var sjørøver. 

Joda, du hørte riktig. Han skal ha hengt lykter i skogen ute på Vauerbrotta. Båtene trodde det var ordentlige lykter, og kjørte mot land. Det ville de ha angret på. Om de hadde kunnet. De ble nemlig møtt av en ekte sjørøver, som gjorde sitt for at han fikk det han ville ha fra skutene.

Intet bedre sted på jord…

 

Nå virker Papper som det fredeligste sted på jord. Det har det kanskje alltid vært. Sett bort i fra da den myteomspunne sjørøveren var ute på tokt, da.

Men det er lenge siden nå. Mer som en historie fra en gammel eventyrbok. Nei, Ragnar, Arnt og Reidar er skjønt enig om at Papper vil de aldri flytte fra. 

- Hvis jeg skulle flytta til byen, hadde jeg ikke levd mer enn i åtte dager, sier Ragnar plent. 

Nei, da ville han heller ha flytta ut på en av holmene. Arnt er enig: 

- Søstra mi sa ”fløtt til Fredrikstad”. Da så jeg strengt på henne og sa: ”Hvis jeg gjør det, blir ikke jeg gammel”.

For tre staute ”fiskrær” fra Papper finnes intet bedre sted på jord enn nettopp her. Papper av en perle.

 

STILLHET

 

 

 

 

 

 

 

På Papperøy opplever du nå på høsten en magisk stemning i naturen og en stillhet du sjelden finner andre steder.

Kom deg av "tredemøllen", hopp av rotteracet, la alt stress og mas forsvinne. I det moderne livets trengsel og rush er sjeldenhetene som tid og ro de skattene vi verdsetter mest.

Rom til å puste, tid til å drømme.

På Hvaler kan du finne disse skattene.

 

 

Velkommen til Papperøy i høst

- bare knappe 2 timers biltur fra Oslo

 

Scroll ned for å lese mer

V

Kuriosa

 

PAPPERØY

  • En øy i Hvaler kommune, plassert helt inntil Vesterøy.
  • Så tett på ligger den at mange tror Papperøy er en del av Vesterøy.  
  • Kjente steder på Papper er Bukta, Seiløsund, Stensdalen naturreservat, Pattene og kanalen ”Grønnet”.
  • I Bukta ligger det en liten marina med muligheter for å kjøpe bensin hele døgnet året rundt.
  • Neste år åpnes en ny restaurant i Bukta. Den vil ha de samme åpningstidene som ”Flåtan”, den flytende restauranten/puben som nå avslutter sin drift. Åpent 12-24 fra juni til august, og i helgene fra 1. mai til 1. oktober.
  • Om sommeren er storkiosken i Bukta åpen mellom 10 og 20. 
  • «Fredagshølet» ligger like nord for Bukta på Papper. Dette er et svært kjent sted for båtfolk som skal finne le for natten. Her kan båten ligge lunt og samtidig er det kort vei til marinaen i Papper. 
  • Fra Papperøy kan man reise over til Søsterøyene. Landskapet og bergartene her er veldig ulikt det vi forbinder med natur på Hvaler og langs Oslofjorden. Her er det knudrete berg, spisse klipper, kvasse steinstrender, ekte lavastein, dype kløfter, romslige grotter, og ikke minst et fantastisk fugleliv.

 

Naturreservatet Stensdalen

Med sin unike og varierte natur er Stensdalen en av de mer spennende stedene på Hvaler. Unntatt de som er beboere eller eiere av hytte i området, så er nok Stensdalen ukjent for de fleste av oss. Sommerstid kan det nesten føles som man befinner seg i en regnskog om man vandrer gjennom løvskogen i det fuktige og frodige naturreservatet her. 

LES MER

 

Rekefabrikken

Rekefabrikken er idyllisk plassert sammen med andre maleriske sjøboder på Papper. Kystledhytta Rekefabrikken kan hvem som helst booke for noen døgn. Her har du alt friluftshjertet måtte ønske seg av natur, fiske, fantastiske solnedganger, timesvis av fotturer i unik og sjelden norsk natur.

SJEKK TILGJENGELIGHET

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Map data ©2017 Google

Terms of Use

Report a map error

 

 

200 m 

Følg med på Hvaler gjennom hele året

GJØLERTANGEN NATURRESERVAT

Søndre Sandøys utpost i sydvest

Gjølertangen (Fredet areal: 215 dekar (land 154, sjø 61)For en herlig gjemt perle dette naturreservatet er! Neste gang du befinner deg på Søndre Sandøy, så ta turen ut hit. Det er stykke å gå fra fergeleiet på Nedgården (beregn minst 30 minutter i passe rask gange - se kart nedenfor). Ta for eksempel med sykkel (noe du uansett bør gjøre på Søndre Sandøy), da rekker du både denne perlen samt alle de andre herlighetene på Søndre Sandøy i løpet av en dag.

Naturreservatet Gjølertangen består av kupert svaberg og steinlandskap fra vannkanten og inn 10 - 20 meter hvor det er tett skog av varierte trearter. Skogen her rommer blant annet fylkets største forekomster av barlind. ette treet kan bli svært gammelt, over 2000 år. Det ble tidligere brukt til buer, armbrøst, redskaper m.m. Veden er svært hard. Treet er også kjent for sin giftighet for dyr og mennesker. Men rådyret tåler giften og spiser gjerne det grønne baret om vinteren. Også på Gjølertangen finnes det mange uvanlige plantearter. En av disse er strandmalurt, Hvalers kommuneblomst. 

Det er svært gode badeforhold på Gjølertangen, ja, det er faktisk bare å hoppe uti fra hvor det måtte passe deg. God tur!

 

BESTEMMELSER FOR GJØLERTANGEN NATURRESERVAT:

- All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner - Motorferdsel på land er forbudt - -Sykling og bruk av hest er kun tillatt på eksisterende stier og traktorvei - All vegetasjon er fredet, også døde trær og busker - Dyrelivet er vernet mot skade og unødig forstyrrelse - Alle fysiske inngrep er forbudt - Teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt - Bålbrenning er forbudt - Etablering av nye båtplasser er forbudt (gjelder også båter på svai) Unntak – Følgende er tillatt: - Jakt, fangst og fiske etter vanlige regler - Drift og vedlikehold av eksisterende, lovlige anlegg - Beiting

PRESTEGÅRDSKOGEN NATURRESERVAT

Sjeldne insekter og variert flora 

Store deler av Hvaler Prestegårdskog ble fredet som naturreservat i 1993 for å bevare sandfuruskogen og lågurtfuruskogen i dette området. Sandfuruskogen er den eneste forekomsten av denne skogtypen som er registrert i Øst-Norge. Naturreservatet grenser mot de to flotte badestrendene Storesand og Ørekroken, og som er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

SNIKMORDER I PARADIS. MAURLØVEN TRIVES GODT PÅ HVALERS STRENDER. DE LEVER I HOVEDSAK AV MAUR, MEN TAR OGSÅ ANDRE INSEKTER. MÅTEN DE FÅR TAK I BYTTET ER GANSKE SPESIELL. LARVEN GRAVER EN GROP I SANDEN OG GJEMMER SEG I EN GANG NEDERST I DENNE GROPEN. VEGGENE I GROPEN ER SÅPASS BRATTE AT HVIS ET DYR (F.EKS. EN MAUR) SKLIR NED I GROPEN, HAR DEN PROBLEMER MED Å KOMME SEG OPP IGJEN. MAURLØVELARVEN KAN OGSÅ KASTE SAND MED HODET PÅ BYTTEDYRET FOR Å FÅ DENNE TIL Å MISTE FOTFESTET. NÅR BYTTET KOMMER NÆR NOK MAURLØVELARVEN, GRIPER DEN BYTTET MED DE ENORME KJEVENE OG DRAR DET NED UNDER SANDEN...

SE OMRÅDEKART HVALER PRESTEGÅRDSKOG NATURRESERVAT HER

Områdene på og ved de flotte strendene Storesand og Ørekroken har en helt særegen botanikk. Her lever også sjeldne insekter.Tilsammen er 125 forskjellige plantearter registrert i strandområdene på Storesand. I sjøkanten vokser blant annet strandsmelle, marehalm og strandrug. Noen meter fra stranda finner du blant annet engrapp, hundegras, dvergsmyle, hårsveve, markmalurt, ryllik, tiriltunge og sølvmure. Mange bruker badestranden og områdene rundt Storesand og naturen bærer stedvis preg av det. I enkelte deler viser vegetasjonen liten slitasje som innerst i Døvika hvor det blant annet vokser krypkvein, takrør, pollsivaks og strandkryp. Også den uvanlige saltsoleien er funnet her. Flere sjeldne og rødlistede arter av lav er også funnet i området.

Rynkerosen, som etter hvert er blitt en beryktet plante, vokser i området. Den er en hageplante som har spredt seg, og er nå et problem for det biologiske mangfoldet i naturområder som Storesand. Det er derfor satt inn tiltak for å fjerne den.

Fortryllende grener i alle former og fasonger, vakkert som bare det! Store deler av Hvaler Prestegårdskog ble fredet som naturreservat i 1993 for å bevare sandfuruskogen og lågurtfuruskogen i dette området. Sandfuruskogen er den eneste forekomsten av denne skogtypen som er registrert i Øst-Norge. Naturreservatet grenser mot de to flotte badestrendene Storesand og Ørekroken, og som er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

På sandstrendene sør på Kirkøy er det flere sjeldne insektarter. Borebillen og skyggebillen har sine eneste kjente leveområder i Norge her. I tillegg er det funnet ca. 20 andre sjeldne billearter her. Mange av billeartene er knyttet til sandstrand, eng og tørrbakke.

I naturtyper som tørrenger, inklusive sandområder og gressenger finner vi mange sjeldne sommerfugler. I området rundt Storesand er det funnet 15 sjeldne arter. Mange av disse er på Norsk rødliste – for eksempel lite takrørfly.

På Storesand finner vi også insektgrupper som gravveps, veiveps, bier, tovinger, nebbmunner og støvlus. Dette er meget sjeldne arter.

 

AREKILEN NATURRESERVAT OG ARKIMEDESSKRUEN

Nesten like etter at man kjører ut av Hvalertunnelen og ankommer Kirkøy, så finner man de to spennende naturreservatene på hver sin side av veien – Arekilen (venstre) og Prestgårdskogen (høyre). Arekilen naturreservat er naturlig nok et meget interessant område for botanikere, ornitologer og egentlig alle naturinteresserte. Her er det faktisk malariamygg, og det har også vært utbrudd av malaria her, men det er over 150 år siden.

Myrflangre

Ved det næringsrike tjernet Arekilen, er flere truete plantearter på norsk rødliste forsvunnet i årenes løp pga gjengroing som følge av opphørt beite. I de frodige omgivelsene vokser et stort antall ulike planter. Sentralt i området ligger tjernet, Arekilen, som omkranses av en stor takrørsump. I tjernet vokser bl.a. de sjeldne plantene stivt havfruegras og kranstusenblad. I takrørsumpen vokser også en god del dunkjevle (i tillegg til takrør). Det grunne vannet – det er bare 20-30 cm dypt – og takrørskogen gir rom for et yrende fugleliv. Naturlig nok finnes det krypdyr og amfibier i store mengder, men også større dyr som grevling, hare, røyskatt, rødrev, elg og rådyr har tilhold innenfor naturreservatets grenser.

Myrflangre er kanskje Norges vakreste blomst. Myrflangre heter; Epipactis  Palustris på Latin og er en sterkt utrydningstruet orkidé, men du finner den heldigvis fortsatt i Arekilen naturreservat. Stedet hadde før orkideene knottblomst, fettblad og blodmarihånd. 

For vel 300 år siden var Arekilen en grunn fjordarm. På grunn av landhevingen ligger tjernet nå ca. 1 m over havnivå og har ikke lenger noen direkte forbindelse med havet. Bosetningen ved Arekilen er gammel. Fra 1700-tallet, muligens tidligere, var takrørskjæring en viktig næringsvei. Takrørene ble bl.a. brukt til taktekking. På 1700-tallet var også karussfisket i Arekilen betydelig. Dette pågikk i mange år, men ble sterkt redusert etter et tørrleggingsforsøk i 1916.


ARKIMEDESSKRUEN

Det ble gjort flere forsøk på å tørrlegge Arekilen. I starten av forrige århundre begynte planleggingen av et stort tørrleggingsprosjekt for å skaffe mer jordbruksland. Det ble bygget et vindmølleanlegg og en kanal ved Arekilens utløp. Vindmøllen drev en skrue, «Arkimedesskruen», som skulle «skru» vannet ut av tjernet ved utløpet i sør. Landbruksingeniør Langballe sto ansvarlig for prosjektet, og i 1916 ble Arekilen tørrlagt. Kanalforstøtningene brøt imidlertid sammen slik at vannet strømmet inn igjen. Prosjektet ble deretter oppgitt.


«Arkimedesskruen» ble for noen år siden restaurert og ligger nå igjen i det opprinnelige betongfundamentet ved Arekilens utløp. I 1992-1994 ble tjernet mudret opp. På grunn av gjengroing var det åpne vannspeilet da redusert til ca. 13 dekar, og dybden var ca. 0,5 m. Gjengroing er i utgangspunktet en naturlig prosess, men i Arekilen er gjengroingen påskyndet av næringsstofftilførsel fra landbruk og boliger (gjødsel og kloakk). Derfor fant miljøvernmyndighetene det riktig å foreta et inngrep for å hindre at verneverdiene i tjernet forsvant. Dybden i det meste av tjernet ble økt til ca. 1 m, samtidig som det åpne vannspeilet ble utvidet til ca. 18 dekar.

Kilde: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio200001/3-herbariebelegg.pdf 

Kilde:http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=15934

 

HVALER KIRKE

Ifølge våre historikere skal kirken være en av landets eldste kirker.

 

Hvaler kirke

Hvaler kirke ligger i Hvaler sokn i Fredrikstad Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1000. Kirken har langplan og 220 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet. 

Hvaler kirke, som er hovedkirke for øygruppen med samme navn, ligger på Kirkøy, på en slette innenfor Ørekroken, som tidligere var en lun havn for det rike sildefisket i farvannet. Den middelalderske steinkirken har rektangulært skip og smalere kor med halvsirkelformet tilføyelse eller avslutning, også kalt abside. Kirken har verken våpenhus eller takrytter – kirkeklokkene henger på loftet over kirkeskipet.

I 1953-55 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Håkon Christie. Da ble blant annet den gjenmurte sydportalen åpnet, korets abside ble forsterket og det ble bygget nytt sakristi. Samtidig ble kalkmaleriene fra 1601 på veggene avdekket av Ola Seter og kirken fikk nytt orgel bygget av J. H. Jørgensen i Oslo.

Alteret ble gitt av Andreas Schavenius rundt 1750, og i 1759 supplerte han gaven med en altertavle som ble montert på alteret. Antagelig er maleriet av Korsfestelsen utført av Eggert Munch og utskjæringene i rokokkostil av Henrik Bech. Fargene er avdekket av Ove Qvale. Døpefonten, som er laget av Gotlandsk kalkstein, er antagelig fra 1300-tallet, mens prekestolen er fra 1620.

Hvaler kirke er en middelalderkirke, trolig påbegynt ca. 1000/1100 e. Kristus, og var i privat eie gjennom en årrekke fram til 1860, da den ble menighetens eiendom. Utgravinger i forbindelse med kirkens restaurering i 1953-56, avdekket at kirken muligens er plassert over et forhistorisk bygg, kanskje et gudehov. Det nye skulle fordrive det gamle, Kvite Krist var sterkere enn de hedenske guder.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959, Hvaler menighet