GJØLERTANGEN NATURRESERVAT

Søndre Sandøys utpost i sydvest

Gjølertangen (Fredet areal: 215 dekar (land 154, sjø 61)For en herlig gjemt perle dette naturreservatet er! Neste gang du befinner deg på Søndre Sandøy, så ta turen ut hit. Det er stykke å gå fra fergeleiet på Nedgården (beregn minst 30 minutter i passe rask gange - se kart nedenfor). Ta for eksempel med sykkel (noe du uansett bør gjøre på Søndre Sandøy), da rekker du både denne perlen samt alle de andre herlighetene på Søndre Sandøy i løpet av en dag.

Naturreservatet Gjølertangen består av kupert svaberg og steinlandskap fra vannkanten og inn 10 - 20 meter hvor det er tett skog av varierte trearter. Skogen her rommer blant annet fylkets største forekomster av barlind. ette treet kan bli svært gammelt, over 2000 år. Det ble tidligere brukt til buer, armbrøst, redskaper m.m. Veden er svært hard. Treet er også kjent for sin giftighet for dyr og mennesker. Men rådyret tåler giften og spiser gjerne det grønne baret om vinteren. Også på Gjølertangen finnes det mange uvanlige plantearter. En av disse er strandmalurt, Hvalers kommuneblomst. 

Det er svært gode badeforhold på Gjølertangen, ja, det er faktisk bare å hoppe uti fra hvor det måtte passe deg. God tur!

 

BESTEMMELSER FOR GJØLERTANGEN NATURRESERVAT:

- All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner - Motorferdsel på land er forbudt - -Sykling og bruk av hest er kun tillatt på eksisterende stier og traktorvei - All vegetasjon er fredet, også døde trær og busker - Dyrelivet er vernet mot skade og unødig forstyrrelse - Alle fysiske inngrep er forbudt - Teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt - Bålbrenning er forbudt - Etablering av nye båtplasser er forbudt (gjelder også båter på svai) Unntak – Følgende er tillatt: - Jakt, fangst og fiske etter vanlige regler - Drift og vedlikehold av eksisterende, lovlige anlegg - Beiting

PRESTEGÅRDSKOGEN NATURRESERVAT

Sjeldne insekter og variert flora 

Store deler av Hvaler Prestegårdskog ble fredet som naturreservat i 1993 for å bevare sandfuruskogen og lågurtfuruskogen i dette området. Sandfuruskogen er den eneste forekomsten av denne skogtypen som er registrert i Øst-Norge. Naturreservatet grenser mot de to flotte badestrendene Storesand og Ørekroken, og som er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

SNIKMORDER I PARADIS. MAURLØVEN TRIVES GODT PÅ HVALERS STRENDER. DE LEVER I HOVEDSAK AV MAUR, MEN TAR OGSÅ ANDRE INSEKTER. MÅTEN DE FÅR TAK I BYTTET ER GANSKE SPESIELL. LARVEN GRAVER EN GROP I SANDEN OG GJEMMER SEG I EN GANG NEDERST I DENNE GROPEN. VEGGENE I GROPEN ER SÅPASS BRATTE AT HVIS ET DYR (F.EKS. EN MAUR) SKLIR NED I GROPEN, HAR DEN PROBLEMER MED Å KOMME SEG OPP IGJEN. MAURLØVELARVEN KAN OGSÅ KASTE SAND MED HODET PÅ BYTTEDYRET FOR Å FÅ DENNE TIL Å MISTE FOTFESTET. NÅR BYTTET KOMMER NÆR NOK MAURLØVELARVEN, GRIPER DEN BYTTET MED DE ENORME KJEVENE OG DRAR DET NED UNDER SANDEN...

SE OMRÅDEKART HVALER PRESTEGÅRDSKOG NATURRESERVAT HER

Områdene på og ved de flotte strendene Storesand og Ørekroken har en helt særegen botanikk. Her lever også sjeldne insekter.Tilsammen er 125 forskjellige plantearter registrert i strandområdene på Storesand. I sjøkanten vokser blant annet strandsmelle, marehalm og strandrug. Noen meter fra stranda finner du blant annet engrapp, hundegras, dvergsmyle, hårsveve, markmalurt, ryllik, tiriltunge og sølvmure. Mange bruker badestranden og områdene rundt Storesand og naturen bærer stedvis preg av det. I enkelte deler viser vegetasjonen liten slitasje som innerst i Døvika hvor det blant annet vokser krypkvein, takrør, pollsivaks og strandkryp. Også den uvanlige saltsoleien er funnet her. Flere sjeldne og rødlistede arter av lav er også funnet i området.

Rynkerosen, som etter hvert er blitt en beryktet plante, vokser i området. Den er en hageplante som har spredt seg, og er nå et problem for det biologiske mangfoldet i naturområder som Storesand. Det er derfor satt inn tiltak for å fjerne den.

Fortryllende grener i alle former og fasonger, vakkert som bare det! Store deler av Hvaler Prestegårdskog ble fredet som naturreservat i 1993 for å bevare sandfuruskogen og lågurtfuruskogen i dette området. Sandfuruskogen er den eneste forekomsten av denne skogtypen som er registrert i Øst-Norge. Naturreservatet grenser mot de to flotte badestrendene Storesand og Ørekroken, og som er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

På sandstrendene sør på Kirkøy er det flere sjeldne insektarter. Borebillen og skyggebillen har sine eneste kjente leveområder i Norge her. I tillegg er det funnet ca. 20 andre sjeldne billearter her. Mange av billeartene er knyttet til sandstrand, eng og tørrbakke.

I naturtyper som tørrenger, inklusive sandområder og gressenger finner vi mange sjeldne sommerfugler. I området rundt Storesand er det funnet 15 sjeldne arter. Mange av disse er på Norsk rødliste – for eksempel lite takrørfly.

På Storesand finner vi også insektgrupper som gravveps, veiveps, bier, tovinger, nebbmunner og støvlus. Dette er meget sjeldne arter.

 

AREKILEN NATURRESERVAT OG ARKIMEDESSKRUEN

Nesten like etter at man kjører ut av Hvalertunnelen og ankommer Kirkøy, så finner man de to spennende naturreservatene på hver sin side av veien – Arekilen (venstre) og Prestgårdskogen (høyre). Arekilen naturreservat er naturlig nok et meget interessant område for botanikere, ornitologer og egentlig alle naturinteresserte. Her er det faktisk malariamygg, og det har også vært utbrudd av malaria her, men det er over 150 år siden.

Myrflangre

Ved det næringsrike tjernet Arekilen, er flere truete plantearter på norsk rødliste forsvunnet i årenes løp pga gjengroing som følge av opphørt beite. I de frodige omgivelsene vokser et stort antall ulike planter. Sentralt i området ligger tjernet, Arekilen, som omkranses av en stor takrørsump. I tjernet vokser bl.a. de sjeldne plantene stivt havfruegras og kranstusenblad. I takrørsumpen vokser også en god del dunkjevle (i tillegg til takrør). Det grunne vannet – det er bare 20-30 cm dypt – og takrørskogen gir rom for et yrende fugleliv. Naturlig nok finnes det krypdyr og amfibier i store mengder, men også større dyr som grevling, hare, røyskatt, rødrev, elg og rådyr har tilhold innenfor naturreservatets grenser.

Myrflangre er kanskje Norges vakreste blomst. Myrflangre heter; Epipactis  Palustris på Latin og er en sterkt utrydningstruet orkidé, men du finner den heldigvis fortsatt i Arekilen naturreservat. Stedet hadde før orkideene knottblomst, fettblad og blodmarihånd. 

For vel 300 år siden var Arekilen en grunn fjordarm. På grunn av landhevingen ligger tjernet nå ca. 1 m over havnivå og har ikke lenger noen direkte forbindelse med havet. Bosetningen ved Arekilen er gammel. Fra 1700-tallet, muligens tidligere, var takrørskjæring en viktig næringsvei. Takrørene ble bl.a. brukt til taktekking. På 1700-tallet var også karussfisket i Arekilen betydelig. Dette pågikk i mange år, men ble sterkt redusert etter et tørrleggingsforsøk i 1916.


ARKIMEDESSKRUEN

Det ble gjort flere forsøk på å tørrlegge Arekilen. I starten av forrige århundre begynte planleggingen av et stort tørrleggingsprosjekt for å skaffe mer jordbruksland. Det ble bygget et vindmølleanlegg og en kanal ved Arekilens utløp. Vindmøllen drev en skrue, «Arkimedesskruen», som skulle «skru» vannet ut av tjernet ved utløpet i sør. Landbruksingeniør Langballe sto ansvarlig for prosjektet, og i 1916 ble Arekilen tørrlagt. Kanalforstøtningene brøt imidlertid sammen slik at vannet strømmet inn igjen. Prosjektet ble deretter oppgitt.


«Arkimedesskruen» ble for noen år siden restaurert og ligger nå igjen i det opprinnelige betongfundamentet ved Arekilens utløp. I 1992-1994 ble tjernet mudret opp. På grunn av gjengroing var det åpne vannspeilet da redusert til ca. 13 dekar, og dybden var ca. 0,5 m. Gjengroing er i utgangspunktet en naturlig prosess, men i Arekilen er gjengroingen påskyndet av næringsstofftilførsel fra landbruk og boliger (gjødsel og kloakk). Derfor fant miljøvernmyndighetene det riktig å foreta et inngrep for å hindre at verneverdiene i tjernet forsvant. Dybden i det meste av tjernet ble økt til ca. 1 m, samtidig som det åpne vannspeilet ble utvidet til ca. 18 dekar.

Kilde: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio200001/3-herbariebelegg.pdf 

Kilde:http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=15934