GJØLERTANGEN NATURRESERVAT

Søndre Sandøys utpost i sydvest

Gjølertangen (Fredet areal: 215 dekar (land 154, sjø 61)For en herlig gjemt perle dette naturreservatet er! Neste gang du befinner deg på Søndre Sandøy, så ta turen ut hit. Det er stykke å gå fra fergeleiet på Nedgården (beregn minst 30 minutter i passe rask gange - se kart nedenfor). Ta for eksempel med sykkel (noe du uansett bør gjøre på Søndre Sandøy), da rekker du både denne perlen samt alle de andre herlighetene på Søndre Sandøy i løpet av en dag.

Naturreservatet Gjølertangen består av kupert svaberg og steinlandskap fra vannkanten og inn 10 - 20 meter hvor det er tett skog av varierte trearter. Skogen her rommer blant annet fylkets største forekomster av barlind. ette treet kan bli svært gammelt, over 2000 år. Det ble tidligere brukt til buer, armbrøst, redskaper m.m. Veden er svært hard. Treet er også kjent for sin giftighet for dyr og mennesker. Men rådyret tåler giften og spiser gjerne det grønne baret om vinteren. Også på Gjølertangen finnes det mange uvanlige plantearter. En av disse er strandmalurt, Hvalers kommuneblomst. 

Det er svært gode badeforhold på Gjølertangen, ja, det er faktisk bare å hoppe uti fra hvor det måtte passe deg. God tur!

 

BESTEMMELSER FOR GJØLERTANGEN NATURRESERVAT:

- All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner - Motorferdsel på land er forbudt - -Sykling og bruk av hest er kun tillatt på eksisterende stier og traktorvei - All vegetasjon er fredet, også døde trær og busker - Dyrelivet er vernet mot skade og unødig forstyrrelse - Alle fysiske inngrep er forbudt - Teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt - Bålbrenning er forbudt - Etablering av nye båtplasser er forbudt (gjelder også båter på svai) Unntak – Følgende er tillatt: - Jakt, fangst og fiske etter vanlige regler - Drift og vedlikehold av eksisterende, lovlige anlegg - Beiting

PRESTEGÅRDSKOGEN NATURRESERVAT

Sjeldne insekter og variert flora 

Store deler av Hvaler Prestegårdskog ble fredet som naturreservat i 1993 for å bevare sandfuruskogen og lågurtfuruskogen i dette området. Sandfuruskogen er den eneste forekomsten av denne skogtypen som er registrert i Øst-Norge. Naturreservatet grenser mot de to flotte badestrendene Storesand og Ørekroken, og som er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

SNIKMORDER I PARADIS. MAURLØVEN TRIVES GODT PÅ HVALERS STRENDER. DE LEVER I HOVEDSAK AV MAUR, MEN TAR OGSÅ ANDRE INSEKTER. MÅTEN DE FÅR TAK I BYTTET ER GANSKE SPESIELL. LARVEN GRAVER EN GROP I SANDEN OG GJEMMER SEG I EN GANG NEDERST I DENNE GROPEN. VEGGENE I GROPEN ER SÅPASS BRATTE AT HVIS ET DYR (F.EKS. EN MAUR) SKLIR NED I GROPEN, HAR DEN PROBLEMER MED Å KOMME SEG OPP IGJEN. MAURLØVELARVEN KAN OGSÅ KASTE SAND MED HODET PÅ BYTTEDYRET FOR Å FÅ DENNE TIL Å MISTE FOTFESTET. NÅR BYTTET KOMMER NÆR NOK MAURLØVELARVEN, GRIPER DEN BYTTET MED DE ENORME KJEVENE OG DRAR DET NED UNDER SANDEN...

SE OMRÅDEKART HVALER PRESTEGÅRDSKOG NATURRESERVAT HER

Områdene på og ved de flotte strendene Storesand og Ørekroken har en helt særegen botanikk. Her lever også sjeldne insekter.Tilsammen er 125 forskjellige plantearter registrert i strandområdene på Storesand. I sjøkanten vokser blant annet strandsmelle, marehalm og strandrug. Noen meter fra stranda finner du blant annet engrapp, hundegras, dvergsmyle, hårsveve, markmalurt, ryllik, tiriltunge og sølvmure. Mange bruker badestranden og områdene rundt Storesand og naturen bærer stedvis preg av det. I enkelte deler viser vegetasjonen liten slitasje som innerst i Døvika hvor det blant annet vokser krypkvein, takrør, pollsivaks og strandkryp. Også den uvanlige saltsoleien er funnet her. Flere sjeldne og rødlistede arter av lav er også funnet i området.

Rynkerosen, som etter hvert er blitt en beryktet plante, vokser i området. Den er en hageplante som har spredt seg, og er nå et problem for det biologiske mangfoldet i naturområder som Storesand. Det er derfor satt inn tiltak for å fjerne den.

Fortryllende grener i alle former og fasonger, vakkert som bare det! Store deler av Hvaler Prestegårdskog ble fredet som naturreservat i 1993 for å bevare sandfuruskogen og lågurtfuruskogen i dette området. Sandfuruskogen er den eneste forekomsten av denne skogtypen som er registrert i Øst-Norge. Naturreservatet grenser mot de to flotte badestrendene Storesand og Ørekroken, og som er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

På sandstrendene sør på Kirkøy er det flere sjeldne insektarter. Borebillen og skyggebillen har sine eneste kjente leveområder i Norge her. I tillegg er det funnet ca. 20 andre sjeldne billearter her. Mange av billeartene er knyttet til sandstrand, eng og tørrbakke.

I naturtyper som tørrenger, inklusive sandområder og gressenger finner vi mange sjeldne sommerfugler. I området rundt Storesand er det funnet 15 sjeldne arter. Mange av disse er på Norsk rødliste – for eksempel lite takrørfly.

På Storesand finner vi også insektgrupper som gravveps, veiveps, bier, tovinger, nebbmunner og støvlus. Dette er meget sjeldne arter.

 

AREKILEN NATURRESERVAT OG ARKIMEDESSKRUEN

Nesten like etter at man kjører ut av Hvalertunnelen og ankommer Kirkøy, så finner man de to spennende naturreservatene på hver sin side av veien – Arekilen (venstre) og Prestgårdskogen (høyre). Arekilen naturreservat er naturlig nok et meget interessant område for botanikere, ornitologer og egentlig alle naturinteresserte. Her er det faktisk malariamygg, og det har også vært utbrudd av malaria her, men det er over 150 år siden.

Myrflangre

Ved det næringsrike tjernet Arekilen, er flere truete plantearter på norsk rødliste forsvunnet i årenes løp pga gjengroing som følge av opphørt beite. I de frodige omgivelsene vokser et stort antall ulike planter. Sentralt i området ligger tjernet, Arekilen, som omkranses av en stor takrørsump. I tjernet vokser bl.a. de sjeldne plantene stivt havfruegras og kranstusenblad. I takrørsumpen vokser også en god del dunkjevle (i tillegg til takrør). Det grunne vannet – det er bare 20-30 cm dypt – og takrørskogen gir rom for et yrende fugleliv. Naturlig nok finnes det krypdyr og amfibier i store mengder, men også større dyr som grevling, hare, røyskatt, rødrev, elg og rådyr har tilhold innenfor naturreservatets grenser.

Myrflangre er kanskje Norges vakreste blomst. Myrflangre heter; Epipactis  Palustris på Latin og er en sterkt utrydningstruet orkidé, men du finner den heldigvis fortsatt i Arekilen naturreservat. Stedet hadde før orkideene knottblomst, fettblad og blodmarihånd. 

For vel 300 år siden var Arekilen en grunn fjordarm. På grunn av landhevingen ligger tjernet nå ca. 1 m over havnivå og har ikke lenger noen direkte forbindelse med havet. Bosetningen ved Arekilen er gammel. Fra 1700-tallet, muligens tidligere, var takrørskjæring en viktig næringsvei. Takrørene ble bl.a. brukt til taktekking. På 1700-tallet var også karussfisket i Arekilen betydelig. Dette pågikk i mange år, men ble sterkt redusert etter et tørrleggingsforsøk i 1916.


ARKIMEDESSKRUEN

Det ble gjort flere forsøk på å tørrlegge Arekilen. I starten av forrige århundre begynte planleggingen av et stort tørrleggingsprosjekt for å skaffe mer jordbruksland. Det ble bygget et vindmølleanlegg og en kanal ved Arekilens utløp. Vindmøllen drev en skrue, «Arkimedesskruen», som skulle «skru» vannet ut av tjernet ved utløpet i sør. Landbruksingeniør Langballe sto ansvarlig for prosjektet, og i 1916 ble Arekilen tørrlagt. Kanalforstøtningene brøt imidlertid sammen slik at vannet strømmet inn igjen. Prosjektet ble deretter oppgitt.


«Arkimedesskruen» ble for noen år siden restaurert og ligger nå igjen i det opprinnelige betongfundamentet ved Arekilens utløp. I 1992-1994 ble tjernet mudret opp. På grunn av gjengroing var det åpne vannspeilet da redusert til ca. 13 dekar, og dybden var ca. 0,5 m. Gjengroing er i utgangspunktet en naturlig prosess, men i Arekilen er gjengroingen påskyndet av næringsstofftilførsel fra landbruk og boliger (gjødsel og kloakk). Derfor fant miljøvernmyndighetene det riktig å foreta et inngrep for å hindre at verneverdiene i tjernet forsvant. Dybden i det meste av tjernet ble økt til ca. 1 m, samtidig som det åpne vannspeilet ble utvidet til ca. 18 dekar.

Kilde: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio200001/3-herbariebelegg.pdf 

Kilde:http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=15934

 

HVALER KIRKE

Ifølge våre historikere skal kirken være en av landets eldste kirker.

 

Hvaler kirke

Hvaler kirke ligger i Hvaler sokn i Fredrikstad Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1000. Kirken har langplan og 220 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet. 

Hvaler kirke, som er hovedkirke for øygruppen med samme navn, ligger på Kirkøy, på en slette innenfor Ørekroken, som tidligere var en lun havn for det rike sildefisket i farvannet. Den middelalderske steinkirken har rektangulært skip og smalere kor med halvsirkelformet tilføyelse eller avslutning, også kalt abside. Kirken har verken våpenhus eller takrytter – kirkeklokkene henger på loftet over kirkeskipet.

I 1953-55 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Håkon Christie. Da ble blant annet den gjenmurte sydportalen åpnet, korets abside ble forsterket og det ble bygget nytt sakristi. Samtidig ble kalkmaleriene fra 1601 på veggene avdekket av Ola Seter og kirken fikk nytt orgel bygget av J. H. Jørgensen i Oslo.

Alteret ble gitt av Andreas Schavenius rundt 1750, og i 1759 supplerte han gaven med en altertavle som ble montert på alteret. Antagelig er maleriet av Korsfestelsen utført av Eggert Munch og utskjæringene i rokokkostil av Henrik Bech. Fargene er avdekket av Ove Qvale. Døpefonten, som er laget av Gotlandsk kalkstein, er antagelig fra 1300-tallet, mens prekestolen er fra 1620.

Hvaler kirke er en middelalderkirke, trolig påbegynt ca. 1000/1100 e. Kristus, og var i privat eie gjennom en årrekke fram til 1860, da den ble menighetens eiendom. Utgravinger i forbindelse med kirkens restaurering i 1953-56, avdekket at kirken muligens er plassert over et forhistorisk bygg, kanskje et gudehov. Det nye skulle fordrive det gamle, Kvite Krist var sterkere enn de hedenske guder.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959, Hvaler menighet

 

Lossen - Undersjøisk kulturskatt på Hvaler

Etter 31 år i tjeneste forliste "Lossen" i en kraftig storm julaften 1717 i viken Stolen, Vesterøy på Hvaler. Illustrasjonsfoto: Susanitah

Etter 31 år i tjeneste forliste "Lossen" i en kraftig storm julaften 1717 i viken Stolen, Vesterøy på Hvaler. Illustrasjonsfoto: Susanitah

Utgravingen av «Lossen» skapte oppmerksomhet rundt Hvaler i sin tid. Det raske krigsskipet var en godt bestykket fregatt i den dansk-norske flåten, bygget av nederlandske skipsbyggermester Harmen Thiessen van der Burgh i 1684Isegran ved Fredrikstad. Danmark-Norge og Sverige hadde et spent forhold i tiden etter at skipet ble bygget, og «Lossen» var i 1717 under Tordenskjolds kommando under konfliktene med Sverige. Men det var ikke dette som senket «Lossen». Skipet forliste derimot i en kraftig storm som herjet i Nord-Europa på selveste julaften i 1717. Tusenvis av mennesker døde av flom i sør-Frankrike, mens «Lossen» og andre skip fulgte vinden nordover. «Lossen» ble satt ut av kontroll og knuste mot granittklippene i Stolen bukt. Omtrent halvparten av de 103 mannskapene omkom, mens resten kom seg i land i Papperhavn. Vraket ble ikke funnet av dykkere før 250 år senere, i 1967.

Lossen på Hvaler

Søket etter «Lossen»

Orlogskaptein Rolf Scheen fant historien om «Lossen» under et forskningsarbeid i København i 1962. Han var også sentral i arbeidet med å lokalisere vraket. I løpet av en tolvårsperiode ble det reddet inventar fra skipet, og historien rundt skipet ble samlet. Norsk Sjøfartsmuseum utførte det første store arkeologiske prosjekt under vann på restene av «Lossen». Dette var starten for et kulturminnevern under vann i Norge. Dykkere gjennomsøkte området og det ble funnet flere kanoner liggende i sanden ved Stolen. Til sammen ble det hentet opp nærmere 4500 gjenstander. På Norsk Maritimt Museum kan du se den rikholdige samlingen av gjenstander som ble funnet om bord på vraket, slik som kinesisk porselen, engelske krittpiper, knapper, treskjeer og pussig nok , mange skolester og andre funn fra et verdensomspennende nettverk av handelsvarer og kulturmøter. Det var forventet å finne flere våpendeler, men mesteparten var skipsutstyr og personlige ting, noe som forteller oss mye om livet om bord på skipet.

Norges første undervannssti for dykkere og snorklere

I 2012 åpnet Norges første undervannssti for dykkere og snorklere på vestgrensen til Ytre Hvaler nasjonalpark. «Lossen» ligger på seks meters dyp, og selve stien innebærer ingen inngrep på sjøbunnen siden skiltene er laget av steinplater som ligger på sjøbunnen. Prosjektet Nordic Blue Parks tilrettelegger kulturminner under vann i Norden ved hjelp av skilting. Målet med disse stiene er å øke bevisstheten omkring miljø og kulturminnevern, og samtidig gi publikum gode kultur- og naturopplevelser under vann. «Lossen» er et av kulturminnene Norsk Maritimt Museum har valgt å skilte i Norge, slik at dykkere kan lese om vern av kulturminner under vann og historien om skipet, samt gi informasjon om planter og dyreliv i sjøen. Mellom skiltene går det en line som er festet til granittblokkene, slik at dykkere og snorklere lett blir guidet fra skilt til skilt. Stien består av i alt fem skilt med følgende temaer: skipets konstruksjon, skipets bevæpning, kulturminnevernloven, flora og fauna. For å gjøre undervannsturen enda mer interessant kan du kjøpe en A4 plastikkplate med tilleggsinformasjon og oversiktskart fra lokale forhandlere og Norsk Maritimt Museum.

God tur til Hvalers spennende eventyr, og husk: Bare se, men ikke røre!


Hør NRK-programmet om Lossen: