PRESTEGÅRDSKOGEN NATURRESERVAT

Sjeldne insekter og variert flora 

Store deler av Hvaler Prestegårdskog ble fredet som naturreservat i 1993 for å bevare sandfuruskogen og lågurtfuruskogen i dette området. Sandfuruskogen er den eneste forekomsten av denne skogtypen som er registrert i Øst-Norge. Naturreservatet grenser mot de to flotte badestrendene Storesand og Ørekroken, og som er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

SNIKMORDER I PARADIS. MAURLØVEN TRIVES GODT PÅ HVALERS STRENDER. DE LEVER I HOVEDSAK AV MAUR, MEN TAR OGSÅ ANDRE INSEKTER. MÅTEN DE FÅR TAK I BYTTET ER GANSKE SPESIELL. LARVEN GRAVER EN GROP I SANDEN OG GJEMMER SEG I EN GANG NEDERST I DENNE GROPEN. VEGGENE I GROPEN ER SÅPASS BRATTE AT HVIS ET DYR (F.EKS. EN MAUR) SKLIR NED I GROPEN, HAR DEN PROBLEMER MED Å KOMME SEG OPP IGJEN. MAURLØVELARVEN KAN OGSÅ KASTE SAND MED HODET PÅ BYTTEDYRET FOR Å FÅ DENNE TIL Å MISTE FOTFESTET. NÅR BYTTET KOMMER NÆR NOK MAURLØVELARVEN, GRIPER DEN BYTTET MED DE ENORME KJEVENE OG DRAR DET NED UNDER SANDEN...

SE OMRÅDEKART HVALER PRESTEGÅRDSKOG NATURRESERVAT HER

Områdene på og ved de flotte strendene Storesand og Ørekroken har en helt særegen botanikk. Her lever også sjeldne insekter.Tilsammen er 125 forskjellige plantearter registrert i strandområdene på Storesand. I sjøkanten vokser blant annet strandsmelle, marehalm og strandrug. Noen meter fra stranda finner du blant annet engrapp, hundegras, dvergsmyle, hårsveve, markmalurt, ryllik, tiriltunge og sølvmure. Mange bruker badestranden og områdene rundt Storesand og naturen bærer stedvis preg av det. I enkelte deler viser vegetasjonen liten slitasje som innerst i Døvika hvor det blant annet vokser krypkvein, takrør, pollsivaks og strandkryp. Også den uvanlige saltsoleien er funnet her. Flere sjeldne og rødlistede arter av lav er også funnet i området.

Rynkerosen, som etter hvert er blitt en beryktet plante, vokser i området. Den er en hageplante som har spredt seg, og er nå et problem for det biologiske mangfoldet i naturområder som Storesand. Det er derfor satt inn tiltak for å fjerne den.

Fortryllende grener i alle former og fasonger, vakkert som bare det! Store deler av Hvaler Prestegårdskog ble fredet som naturreservat i 1993 for å bevare sandfuruskogen og lågurtfuruskogen i dette området. Sandfuruskogen er den eneste forekomsten av denne skogtypen som er registrert i Øst-Norge. Naturreservatet grenser mot de to flotte badestrendene Storesand og Ørekroken, og som er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

På sandstrendene sør på Kirkøy er det flere sjeldne insektarter. Borebillen og skyggebillen har sine eneste kjente leveområder i Norge her. I tillegg er det funnet ca. 20 andre sjeldne billearter her. Mange av billeartene er knyttet til sandstrand, eng og tørrbakke.

I naturtyper som tørrenger, inklusive sandområder og gressenger finner vi mange sjeldne sommerfugler. I området rundt Storesand er det funnet 15 sjeldne arter. Mange av disse er på Norsk rødliste – for eksempel lite takrørfly.

På Storesand finner vi også insektgrupper som gravveps, veiveps, bier, tovinger, nebbmunner og støvlus. Dette er meget sjeldne arter.

 

AREKILEN NATURRESERVAT OG ARKIMEDESSKRUEN

Nesten like etter at man kjører ut av Hvalertunnelen og ankommer Kirkøy, så finner man de to spennende naturreservatene på hver sin side av veien – Arekilen (venstre) og Prestgårdskogen (høyre). Arekilen naturreservat er naturlig nok et meget interessant område for botanikere, ornitologer og egentlig alle naturinteresserte. Her er det faktisk malariamygg, og det har også vært utbrudd av malaria her, men det er over 150 år siden.

Myrflangre

Ved det næringsrike tjernet Arekilen, er flere truete plantearter på norsk rødliste forsvunnet i årenes løp pga gjengroing som følge av opphørt beite. I de frodige omgivelsene vokser et stort antall ulike planter. Sentralt i området ligger tjernet, Arekilen, som omkranses av en stor takrørsump. I tjernet vokser bl.a. de sjeldne plantene stivt havfruegras og kranstusenblad. I takrørsumpen vokser også en god del dunkjevle (i tillegg til takrør). Det grunne vannet – det er bare 20-30 cm dypt – og takrørskogen gir rom for et yrende fugleliv. Naturlig nok finnes det krypdyr og amfibier i store mengder, men også større dyr som grevling, hare, røyskatt, rødrev, elg og rådyr har tilhold innenfor naturreservatets grenser.

Myrflangre er kanskje Norges vakreste blomst. Myrflangre heter; Epipactis  Palustris på Latin og er en sterkt utrydningstruet orkidé, men du finner den heldigvis fortsatt i Arekilen naturreservat. Stedet hadde før orkideene knottblomst, fettblad og blodmarihånd. 

For vel 300 år siden var Arekilen en grunn fjordarm. På grunn av landhevingen ligger tjernet nå ca. 1 m over havnivå og har ikke lenger noen direkte forbindelse med havet. Bosetningen ved Arekilen er gammel. Fra 1700-tallet, muligens tidligere, var takrørskjæring en viktig næringsvei. Takrørene ble bl.a. brukt til taktekking. På 1700-tallet var også karussfisket i Arekilen betydelig. Dette pågikk i mange år, men ble sterkt redusert etter et tørrleggingsforsøk i 1916.


ARKIMEDESSKRUEN

Det ble gjort flere forsøk på å tørrlegge Arekilen. I starten av forrige århundre begynte planleggingen av et stort tørrleggingsprosjekt for å skaffe mer jordbruksland. Det ble bygget et vindmølleanlegg og en kanal ved Arekilens utløp. Vindmøllen drev en skrue, «Arkimedesskruen», som skulle «skru» vannet ut av tjernet ved utløpet i sør. Landbruksingeniør Langballe sto ansvarlig for prosjektet, og i 1916 ble Arekilen tørrlagt. Kanalforstøtningene brøt imidlertid sammen slik at vannet strømmet inn igjen. Prosjektet ble deretter oppgitt.


«Arkimedesskruen» ble for noen år siden restaurert og ligger nå igjen i det opprinnelige betongfundamentet ved Arekilens utløp. I 1992-1994 ble tjernet mudret opp. På grunn av gjengroing var det åpne vannspeilet da redusert til ca. 13 dekar, og dybden var ca. 0,5 m. Gjengroing er i utgangspunktet en naturlig prosess, men i Arekilen er gjengroingen påskyndet av næringsstofftilførsel fra landbruk og boliger (gjødsel og kloakk). Derfor fant miljøvernmyndighetene det riktig å foreta et inngrep for å hindre at verneverdiene i tjernet forsvant. Dybden i det meste av tjernet ble økt til ca. 1 m, samtidig som det åpne vannspeilet ble utvidet til ca. 18 dekar.

Kilde: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio200001/3-herbariebelegg.pdf 

Kilde:http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=15934

 

HVALER KIRKE

Ifølge våre historikere skal kirken være en av landets eldste kirker.

 

Hvaler kirke

Hvaler kirke ligger i Hvaler sokn i Fredrikstad Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1000. Kirken har langplan og 220 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet. 

Hvaler kirke, som er hovedkirke for øygruppen med samme navn, ligger på Kirkøy, på en slette innenfor Ørekroken, som tidligere var en lun havn for det rike sildefisket i farvannet. Den middelalderske steinkirken har rektangulært skip og smalere kor med halvsirkelformet tilføyelse eller avslutning, også kalt abside. Kirken har verken våpenhus eller takrytter – kirkeklokkene henger på loftet over kirkeskipet.

I 1953-55 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Håkon Christie. Da ble blant annet den gjenmurte sydportalen åpnet, korets abside ble forsterket og det ble bygget nytt sakristi. Samtidig ble kalkmaleriene fra 1601 på veggene avdekket av Ola Seter og kirken fikk nytt orgel bygget av J. H. Jørgensen i Oslo.

Alteret ble gitt av Andreas Schavenius rundt 1750, og i 1759 supplerte han gaven med en altertavle som ble montert på alteret. Antagelig er maleriet av Korsfestelsen utført av Eggert Munch og utskjæringene i rokokkostil av Henrik Bech. Fargene er avdekket av Ove Qvale. Døpefonten, som er laget av Gotlandsk kalkstein, er antagelig fra 1300-tallet, mens prekestolen er fra 1620.

Hvaler kirke er en middelalderkirke, trolig påbegynt ca. 1000/1100 e. Kristus, og var i privat eie gjennom en årrekke fram til 1860, da den ble menighetens eiendom. Utgravinger i forbindelse med kirkens restaurering i 1953-56, avdekket at kirken muligens er plassert over et forhistorisk bygg, kanskje et gudehov. Det nye skulle fordrive det gamle, Kvite Krist var sterkere enn de hedenske guder.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959, Hvaler menighet