Papperøy

Papper av en perle

Hvaler-web-Kveldsbilder-Papper-og-Papperhavn-038.jpg

 

 

 

 

Det bor tre gamle fiskere på Papper. Vel er det lenge siden de dro inn det siste garnet. Men Arnt Johansen (83), Reidar Johansen (83) og Ragnar Torgersen (86) har fortsatt minner, livskraft – og ikke minst øyne som tindrer i solen.

 

 

Tekst: Ingrid Østang <> Foto: Eirik Dahl / Ingrid Østang - Visit Hvaler

 

 

Over Hvalers eldste bro og på smale, svingete veier har jeg geleidet meg fram til Langero. Her i området har Arnt, Reidar og Ragnar trådt sine barnesko, løpt opp og ned til stranda og rodd i vind og vær. Her har de dratt i land redskapen etter tunge turer på havet, oppdratt ungene sine og levd sine familieliv. 

 

Og visste du at veiene ut hit, dem er det Papper-folket selv som i sin tid bygde ved hjelp av basar-penger? I gamledager måtte du nemlig være vant til å greie deg selv, skulle du overleve på Papper.

 

 

 

Langero

Papper-sett-fra-skogen-1O2A5749.jpg

"

Å ta en pustepause i det vakre og unike sjøbumiljøet på Langero er virkelig en lise for sjelen.

 

 

“- Det er noen som spør meg om hva jeg ville gjort om jeg var 20 år i dag. Vet du hva jeg svarer? Jeg hadde kanskje blitt fisker igjen. Det er veldig få som sier det.

— Arnt Johansen

 

 

 

Tidlig krøkes

Og veiene ble godt brukt, spesielt når det var tid for å handle eller hente posten. En tur til Hauge måtte til. Tre kilometer hver vei, sommer som vinter. Til og med bestefar tok med seg fjøslykta og gikk for å hente posten. En gang gikk han rett i sjøen borte i Bukta, forteller Arnt.

 

Når bena skranter har Arnt Johansen har god nytte av denne farkosten som enkelt tar han med på stiene på Papper.

Da Arnt, Reidar og Ragnar var små, krydde det av barn å leke med. Arnt var del av en søskenflokk på 12 og Reidar hadde syv søsken. Over bekken, i Husdalen, hadde Ragnar sin egen flokk av søsken og andre barn å leke med. Men selv om det var flust av lekekamerater, ble Papper-ungene raskt voksne. Det å ta ansvar var noe man fikk inn med morsmelka. 

 

Gamle Hvaler. Gamle veier og typiske "Hvalerhus"  preger bebyggelsen rundt Langero. 

- Vi hjalp til med å høste poteter fra en tidlig alder, og ofte var vi ute og holdt båten i ro mens far pilka, sier Arnt. Og alt som tenåringer bar det ut i arbeidslivet.

Det ligger i blodet

Vi har jo bare fiska, vi har ikke gjort noe annet noen av oss, forteller Ragnar.

Litt beskjedne er de, disse Papper-karene. Men hardt har de jobba, og det altså fra en tidlig alder. Arnt og Reidar forteller at de begynte å jobbe som fiskere i 1948, før de var ferdig med 8. klasse. 

 

Verdifull livserfaring. I tillegg til ypperlig servering, finner Reidar Johansen (83) fram både gode minner, kart og bøker om Papper i gamledager. 

- Foreldrene våre gikk og venta på at vi skulle bli store nok til å begynne å jobbe. Vi hadde ikke noe med å mene noe om det, forteller Arnt. Det lå i blodet at det var fiskere de skulle bli. Det første året på sjøen var det dårlig vær. Arnt kan huske han spydde seg tom når han dro garna. 

 

Følger du veien på Papperøy ut til Papper, så ender du opp til slutt i et t-kryss - tar du til høyre, så ankommer du Bukta, tar du til venstre kan du besøke Langero og Stensdalen. En fantastisk frodig og gammel hage ligger i tilknytning til dette krysset.

 

- Det var veldig hardt. Jeg var sjøsyk i et par år, men jeg var ikke blant de verste. Men du måtte ikke gi deg, sier Arnt. Og gi seg gjorde han aldri. Yrket som fisker holdt både han, Reidar og Ragnar fast ved helt til de gikk av med pensjon femti år senere. 

- Det er noen som spør meg om hva jeg ville gjort om jeg var 20 år i dag. Vet du hva jeg svarer? Jeg hadde kanskje blitt fisker igjen. Det er veldig få som sier det, sier Arnt.

 

 

 

 

 

 

     

 

Sjørøver på Hvaler?

Det var også fiske som dro forfedrene deres til Papper. Arnt og Reidars oldefar, losen som forliste, fikk bygd huset på tunet på Langero for 160 år siden. Faren hans kom fra Glemmen i Fredrikstad, og mora hans kom fra Vauer. Det var hun som fikk tildelt tomt nummer 48 her på Langero, forteller Arnt.

Med nærhet til havna, var det et perfekt sted å drive fiske. Men visste du at det er sjørøverblod i familien til Arnt og Reidar? Det går i alle fall rykter om tipptipp-oldefaren deres var sjørøver. 

Joda, du hørte riktig. Han skal ha hengt lykter i skogen ute på Vauerbrotta. Båtene trodde det var ordentlige lykter, og kjørte mot land. Det ville de ha angret på. Om de hadde kunnet. De ble nemlig møtt av en ekte sjørøver, som gjorde sitt for at han fikk det han ville ha fra skutene.

Intet bedre sted på jord…

 

Nå virker Papper som det fredeligste sted på jord. Det har det kanskje alltid vært. Sett bort i fra da den myteomspunne sjørøveren var ute på tokt, da.

Men det er lenge siden nå. Mer som en historie fra en gammel eventyrbok. Nei, Ragnar, Arnt og Reidar er skjønt enig om at Papper vil de aldri flytte fra. 

- Hvis jeg skulle flytta til byen, hadde jeg ikke levd mer enn i åtte dager, sier Ragnar plent. 

Nei, da ville han heller ha flytta ut på en av holmene. Arnt er enig: 

- Søstra mi sa ”fløtt til Fredrikstad”. Da så jeg strengt på henne og sa: ”Hvis jeg gjør det, blir ikke jeg gammel”.

For tre staute ”fiskrær” fra Papper finnes intet bedre sted på jord enn nettopp her. Papper av en perle.

 

STILLHET

 

 

 

 

 

 

 

På Papperøy opplever du nå på høsten en magisk stemning i naturen og en stillhet du sjelden finner andre steder.

Kom deg av "tredemøllen", hopp av rotteracet, la alt stress og mas forsvinne. I det moderne livets trengsel og rush er sjeldenhetene som tid og ro de skattene vi verdsetter mest.

Rom til å puste, tid til å drømme.

På Hvaler kan du finne disse skattene.

 

 

Velkommen til Papperøy i høst

- bare knappe 2 timers biltur fra Oslo

 

Scroll ned for å lese mer

V

Kuriosa

 

PAPPERØY

  • En øy i Hvaler kommune, plassert helt inntil Vesterøy.
  • Så tett på ligger den at mange tror Papperøy er en del av Vesterøy.  
  • Kjente steder på Papper er Bukta, Seiløsund, Stensdalen naturreservat, Pattene og kanalen ”Grønnet”.
  • I Bukta ligger det en liten marina med muligheter for å kjøpe bensin hele døgnet året rundt.
  • Neste år åpnes en ny restaurant i Bukta. Den vil ha de samme åpningstidene som ”Flåtan”, den flytende restauranten/puben som nå avslutter sin drift. Åpent 12-24 fra juni til august, og i helgene fra 1. mai til 1. oktober.
  • Om sommeren er storkiosken i Bukta åpen mellom 10 og 20. 
  • «Fredagshølet» ligger like nord for Bukta på Papper. Dette er et svært kjent sted for båtfolk som skal finne le for natten. Her kan båten ligge lunt og samtidig er det kort vei til marinaen i Papper. 
  • Fra Papperøy kan man reise over til Søsterøyene. Landskapet og bergartene her er veldig ulikt det vi forbinder med natur på Hvaler og langs Oslofjorden. Her er det knudrete berg, spisse klipper, kvasse steinstrender, ekte lavastein, dype kløfter, romslige grotter, og ikke minst et fantastisk fugleliv.

 

Naturreservatet Stensdalen

Med sin unike og varierte natur er Stensdalen en av de mer spennende stedene på Hvaler. Unntatt de som er beboere eller eiere av hytte i området, så er nok Stensdalen ukjent for de fleste av oss. Sommerstid kan det nesten føles som man befinner seg i en regnskog om man vandrer gjennom løvskogen i det fuktige og frodige naturreservatet her. 

LES MER

 

Rekefabrikken

Rekefabrikken er idyllisk plassert sammen med andre maleriske sjøboder på Papper. Kystledhytta Rekefabrikken kan hvem som helst booke for noen døgn. Her har du alt friluftshjertet måtte ønske seg av natur, fiske, fantastiske solnedganger, timesvis av fotturer i unik og sjelden norsk natur.

Akerøya

Akerøya – for et sommerparadis! Etter at du har besøkt øya en solrik sommerdag forstår du hvorfor båt- og badegjester har satt sin elsk på denne øya, som ligger like vest for øyene Spjærøy og Asmaløy. Akerøya er også et yndet sted for fugleelskere og den beste kjente fuglelokaliteten i Ytre Hvaler nasjonalpark. Øya er en viktig rasteplass for trekkfugler. En egen orintologisk stasjon ligger på øya som må sies å være det beste stedet i Norge å  tilegne seg kunnskap om alle fuglene som ankommer til Norge og bruker Akerøya som første stoppested før ferden går videre. Det eldste sporet etter mennesker på Akerøya er en gravrøys, antakelig fra bronsealderen (ca. 1800-500 f. Kr.). Festningsholmen med Akerøy fort ligger rett øst for Akerøya. Fortet ble anlagt i perioden 1680-1750 som en ytre befestning for Fredriksten festning i Halden og Fredrikstad festningsverker. Akerøy fort er et av de mest synlige og spektakulære kulturminnene i Ytre Hvaler

nasjonalpark. Her kan både barn og voksne få en opplevelse av skjærgårdens historie, holmens flotte beliggenhet og stedets rike flora. Øya var bebodd i flere perioder; det har vært både småbruk og husmannsplass her. Akerøya er et av de mest benyttede friluftsområdene i Hvalerskjærgården. Den mest attraktive delen av øya er området rundt gårdsbruket midt på øya og strender og svaberg på nordøstsiden av øya. Her er det gode muligheter til å fortøye båten og gå i land for å gå en tur, bade eller telte. Akerøya er nok også populær fordi det ikke er så langt å reise ut hit, enten man kommer fra Fredrikstad eller en av Hvalerøyene. Det er ingen fergetransport ut til Akerøya.

  Akerøya

Akerøya

 

Heia

Heia ligger lav og gråbrun ute ved de ytterste grensebøyene. Tisler og Herføl er de siste skansene i Norge vi observerer før vi krysser riksgrensen mot Sverige. Herføl er den siste av Hvalerøyene i sydvest, og Tisler er den nest siste utpost mot Skagerrak på norskesiden. Den siste er øya Heia. En tur ut til Heia må skje i egen farkost Den lille øya eller holmen er ikke noe spesiell i seg selv, men belønningen er at det er spektakulært å vite at man er i Norges sydøstligste område, og uansett hvor du snur deg er det havet som råder. Fiskere fra Herføl satte opp fem eller seks hytter her ute. Restene av hyttene kan ses i bukta. Aktiviteten skal ha vært særlig stor i 1870- årene, da «ukependlere» både fra Norge og Sverige drev hummerfangst i området. På Heia er det en stor varde med kors på toppen, og to mindre varder. Dessuten er det en redningshytte for skipbrudne, og en restaurert signalkurv på vippearm, der skipbrudne kunne tenne bål for å signalere at her var folk som trengte hjelp. Redningshytta er bygget av stein og var tidligere en fiskehytte. Steinhytta ble gitt til Redningsselskapet til bruk for nødstedte etter at «Savanna» forliste julen 1896 og 5 overlevende kom seg i land på holmen. Det fortelles også at en eneboer holdt til på Heia i en lang årrekke engang i forrige århundre. Han var visst nok fra Kråkerøy og ble kalt Ole Stråsen på Heia. Det ble fortalt han kunne trolle og at det var kjærlighetssorg som fikk han til å søke ensomheten.

Heia Hvaler

Tisler

Øygruppen består av hovedøya Tisler og en rekke mindre øyer omkring. Langt ute ved det åpne havet ligger denne øygruppen, som tross sin utsatte beliggenhet har vært bebodd i flere hundre år, ja, kanskje har det levd mennesker her for over 1000 år siden. Bosetningshistorien på Tisler går i alle fall tilbake til middelalderen og strekker seg frem til 1939.  På det meste livnærte 30 mennesker seg her som fiskere eller loser. I dag er noen helårshus bevart som feriesteder og i tillegg er det mellom 5 og 10 hytter her. Store arealer på øygruppen er i dag offentlig friluftsområde. Det er ingen fergetrafikk ut til Tisler, så du må selv ankomme i egen farkost eller i taxi-båt. Det ligger to flotte sandstrender av meget god kvalitet her. Sauer beiter her ute, og kystklimaet her ute er med på å gi ekstra god kvalitet på kjøttet. Beitingen er en viktig del av skjøtselet, hold derfor hunden i bånd. Tisler er vel verdt en oppdagelsesreise, men så langt ut i havet bør det helst skje i godvær.

  Tisler

Tisler

Lauer

Lyst på en tur til idyllisk øy langt ute i havgapet? Reis til Lauer-øyene! 

Lauer

«Jag trivs best i öppna landskap, nära havet vill jag bo». Slik lyder starten på Ulf Lundells kjære og populære vise, Öppna Landskap. Den visen passer veldig godt på Lauer-øyene, disse skogfrie og snauvokste øyene som ligger 10 minutters fergefart sydvestover fra Skjærhalden. På Nordre Lauer er det flotte hvitmalte sommerhus og små vakre hager hvor dagens klesvask får tørket seg i solvinden. På Søndre Lauer hvor de resterende sommerhusene ligger, er det flotte forhold for stangfiske. Tidligere var Lauer et viktig senter for det omfattende sildefisket som foregikk på Hvaler. I dag er Lauer et ferieparadis med omtrent 35 hytter. Her er det ikke så mye annet å gjøre ennå bare la livet gå sin gang og nyte sol og salte bad, og det holder jo for de fleste.  På Nordre Lauer beveger du deg vekk fra hytteområdene om du går på stien ned i «Sauehølet», en dyp grop/kløft som er omkranset av tett medbusker og småtrær, som gir deg en anelse av frodig regnskog – artig at av alle steder på jord, så finner du dette eksotiske naturinnslaget på vegetasjonsfattige Lauer. Etter at du har kommet ut av kløften går du over en kolle og ut på en molo som fører deg ut til holmen Rødskjær. Her er det et fint friområde og flotte bademuligheter rett ut fra svabergene. Soltilbederne har behagelige skålgroper i svaberget her som gjør oppholdet til et herlig velbehag. Det er ikke noen kiosk på Lauser, så husk å ta med deg nistepakke og drikke. 

Herføl

Å besøke Herføl er alene verdt turen til Hvaler. Å finne en øy med mer naturhistorie og spektakulært landskap blandet med klassisk skjærgård à «Sørlandsidyll» skal man lete lenge etter. Herføl ligger syd på Hvaler på grensen til Sverige i sydøst og det åpne storhavet i syd og vest. På innsiden av øya er det langt lunere med skog og boliger, de fleste av både privatboliger og fritidsboliger ligger her på innsiden av øya. Herføl er full av jettegryter og har Norges to største bronsealderrøyser. En enorm rullsteinstrand viser sporene etter raet som var dannelsen av regionen her og i Vestfold på den andre siden av Oslofjorden. Det er en koselig landhandel med kafé her og ved Herføls fergeleie ligger Herføl Marina med kiosk og kafé.

  Det kjente sjømerket Linnkleppen rager stolt over ra-landskapet på Herføl.

Det kjente sjømerket Linnkleppen rager stolt over ra-landskapet på Herføl.

Singløya

Singløya

Singløya

Singløy er den nordligste av øyene i Hvaler kommune og beliggenheten er nesten på Sarpsborgkysten. Øya ligger nord for Kirkøy i Singlefjorden Det går ingen ferge ut til Singløya, så her må du ankomme i egen farkost eller taxi-båt. Den spennende øya består av noen få fritidsboliger ellers er øya kledd med mye skog og i motsetning til andre steder på Hvaler er det vridde furutrær som dominerer kystlinjen til øya. Sørvest på Singløy kan du more deg med spennende formasjoner i stein – jettegryter som setter fantasien i sving og tar deg inn i fabelens rike. Det er vel bare Herføl som har flere jettegryter i Norge. Å se de fantastiske jettegrytene bør være god nok unnskyldning alene for å bestrebe seg på å reise ut til Singløy. Det er svært gode sjanser for at fisken biter villig i Singløys farvann, her er blant annet et yndet sted for sjøørreten. Singløy hadde egen skole fram til 1939, og det er fremdeles fastboende på øya. Øya har eit areal på 2,2 km² og det høgaste punktet på øya er 34 meter over havet.

Nordre Sandøy

Nordre Sandøy

  Nordre Sandøy har mye kantareller

Nordre Sandøy har mye kantareller

Vakre Nordre Sandøy er naboøya til Søndre Sandøy. Det vakre Gravingsundet som skiller de to Sandøyene er en av de vakreste partier på Hvaler. Ved fergeanløpet Sanne ligger flere flotte villaer fra 1800-tallet. Den billedskjønne øya frister med spennende natur, flotte badestrender og tallrike turstier. Øya er litt mer kupert og kronglete enn Søndre Sandøy og du må klare deg på egen hånd her ute uten kiosk og kafeer. Nordre Sandøy har mindre tetthet av fritidsboliger og det gjør at det meste av områdene på øya er bare ren og skjær natur. Mange fine badeplasser. Øya har mye kantarellsopp, så kombiner soppukking med fottur i friskt høstvær, Nordre Sandøy er kanskje på sitt vakreste da.

  Nordre Sandøy er kjent for sitt vakre miljø med gamle fritidsboliger.

Nordre Sandøy er kjent for sitt vakre miljø med gamle fritidsboliger.

Søndre Sandøy

Søndre Sandøy

Søndre Sandøy er den største øya av alle de bilfrie Hvaler-øyene og er perfekt for øyhopping med sykkel eller bare til å fylle en dag med bading og avkobling. Øya har en hyggelig kafé, Café Oline. Kafeen er øyas samlingspunkt og flere av Norges mest kjære artister opptrer her hver sommer i hagen her som er fylt til randen av et hengivent publikum. Det er ikke bare konsertene som trekker mange gjester, de legendariske quiz-kveldene er stappfulle hver tirsdag om sommeren. Søndre Sandøy er Norges mest skogkledde øy. Det åpner fotturer på sommeren, skiturer om vinteren, bær- eller sopplukking på høsten.

  Søndre Sandøy

Søndre Sandøy

 

Kirkøy

Kirkøy

Kirkøy er Hvalers største øy og «hovedstaden» Skjærhalden ligger her med alle sine butikker og restauranter og er naturlig nok Hvalers største gjestehavn. På Kirkøy kan du blant annet vandre på merket sti gjennom variert natur med vindpint gammelskog, sandstrender og svaberg.  Du kan starte fra nasjonalparkssenteret på Skjærhalden og følg kyststiens blå merker ut mot det fredete fyret Homlungen.  Stien går gjennom litt ulendt terreng videre til badestranda på Storesand, for øvrig en av landets beste sandstrender. I sommersesongen er det strandkafé her. Ellers er øya preget av rustikke og bitte små steder her og der, gjerne med bondegårder og jordbruksdrift i omkringliggende landskap. Golfbane er det også her. Overnattingsmuligheter er Hvaler Gjestgiveri, rorbuer, utleiehytter, og teltplasser finner du på egen hånd etter lov om allemannsretten.

  Skulpturparken ved Røsshue på Kikrøy

Skulpturparken ved Røsshue på Kikrøy

Asmaløy

Asmaløy

Asmaløy er øya for botanikere, ornitologer, geologer og naturelskere. Ikke bare gir øya deg flotte skjærgårdsopplevelser via sitt store nettverk av turstier, men også en sjelden artsrikdom av planter, fugler, sommerfugler og øyenstikkere. Asmaløy er den av øyene på Hvaler med de største sammenhengende områdene av kystlynghei, her kan du vandre i lilla tepper, nesten som enger av lavendel. Listranda Familiecamping ligger idyllisk ved sjøen på øyas østside.

  Vikerhavn på Asmaløy

Vikerhavn på Asmaløy

Spjærøy

Spjærøy

Spjærøy er den minste av øyene som har fast bilveiforbindelse. Til tross for øyas beskjedne størrelse byr den på et rikt kultur- og friluftsliv. Her finnes blant annet Kystmuseet på Hvaler som viser Hvalers historie, både til lands og til havs. Amfiteateret «Brottet» har også Hvalers historie innlemmet i sine forestillinger her på sommerkveldene. Naturen er magisk og en biltur på Dypedalsveien blir til en fantastisk uforglemmelig opplevelse. En båt- eller padletur i det idylliske Skjelsbusundet er også noe man bør unne seg. Unntatt Sand Marina er det ingen faste butikker og severingsteder på Spjærøy, men det er sjeldent noe problem med kort avstand til Vesterøy og Asmaløy. Hvaler Camping ligger langs riksvei 108 – siste vei til høyre rett før brua som går over til Asmaløy. 

  Restene etter Hvalers steinhoggervirksomhet er sterkt tilstede på Spjærøy.

Restene etter Hvalers steinhoggervirksomhet er sterkt tilstede på Spjærøy.

Vesterøy

Vesterøy

Vesterøy er den første store øya du ankommer når du kjører bil ut til Hvaler. Øya kan karakteriseres som «Hvaler i et nøtteskall». Vesterøy har svært variert natur, ja, unntatt høye tinder finner du nær sagt all den naturen du forventer å finne i Skandinavia her. Vestsiden av øya er dramatisk vakker med svære berg og store svabergområder med hemmelige sandstrender inne i vikene. Inne på øya kan du både finne fuktig svartorskog og typisk norsk granskog. Vesterøy er svært populær blant båtfolket fordi det er så mange attraktive naturhavner her. Vesterøy har mange butikker, noen spisesteder og Hvalers eneste bemannede bensinstasjon.

  Vesterøys vestside ut mot det åpne hav er dramatisk og vakker.

Vesterøys vestside ut mot det åpne hav er dramatisk og vakker.